Det store smellet - the big bang

For en del år tilbake var det en forsker som fant ut at planetene bevegde seg vekk fra hverandre, og at de bevegde seg fortere når de var lenger borte. Det betyr bare at universet utvider seg, som betyr det blir større. Iallefall, the big bang var et stort smell som gjorde at alt ble til, noe vi kaller the big bang-teorien. Før var alt samlet på et bitte lite sted, som hadde veldig høy tempratur, før det begynte å spre seg utover. Ettersom universet har utvidet seg så mye som det har idag, har vi fått stjerner, galakser, atomer og molekyler. Fram til idag har dette tatt rundt 13,5 miliarder år.

Mange forskere har studert dette med at universet utvider seg, men ingen vet helt sikkert om det kommer til å fortsette. Det er godt mulig at alt dette kommer til å trekke seg sammen igjen en dag om veldig lenge til, som da vil bli kalt the big chunch altså det store kjæsje.

fakta er hentet fra naturfagsboka vår "Eureka 8"
bilder er hentet her og her.

Sol og måneformørkelser

Jorda og månen lager skygge. Sola er det ensete himmellegemet i solsystemet vårt som sender ut lys. Vi kan se planeter og måner fordi de reflekterer lyset fra sola. Når sollyset treffer jorda, lager jorda en skygge ut i verdensrommet. Denne skyggen består av to deler. I den ene delen vil jorda blokkere alt lyset fra sola, og i den andre er det bare deler av sollyset som blir blokkert.
Måneformørkelse oppstår når månen kommer inn i jordas skygge. Når månen kommer inn i jordas skygge, vil det bli mindre sollys som treffer den. Da vil den også reflektere mindre lys. Fra jorda vil det se ut som om månen lyser svakere. Måneformørkelser kan bare inntreffe når jorda kommer mellom sola og månen og de tre himmellegemene ligger på en rett linje.

Det er tre slags måneformørkelser. Siden skyggen av jorda er delt inn i to områder, kan vi få tre forskjellige slags måneformørkelser. Når månen går gjennom helskyggen fra jorda, får vi en total måneformørkelse. Under en total måneformørkelse ser vi månen som en mørk rødbrun skive på himmelen. Grunnen til at den ikke blir helt mørk er at noe av sollyset som går gjennom jordas atmosfære blir bøyd inn i skyggen. Det er dette avbøyde lyset som treffer månen når den er i helskyggen.

Sol og måneformørkelser er sjeldne. Som nevnt beveger jorda seg i en ellipsebane i et plan rundt sola. Månen beveger seg i en ellipsebane i et plan rundt jorda. Disse to planene faller ikke sammen. I tillegg til at formørkelser bare opptrer ved ny eller fullmåne, må månen være i skjæringspunktet mellom de to planetene. Det er lenge mellom hver gang dette inntreffer.

av caro

Bildet er funnet her

Lys og regnbuen

                                                         Regnbuer og sola
Når sola skinner på vanndråper i lufta, hender det at vi kan se en regnbue. Da blir lyset brutt inni dråpene. Den kommer ofte frem når været skifter mellom sol og regn. Når vi sender lys gjennom et glassprisme, vil lyset bli spaltet opp i alle de forskjellig fargene det satt sammen av. Dette kaller vi et spekter. Lyset fra en gass innholder ikke alle fargene. Dersom vi varmer opp en gass, kan den begynne å lyse. Sender vi dette gjennom prismet, vil vi bare få noen få farger. Vi sier at vi får et linjespekter. Hver linje kaller vi en spektrallinje.

                               Lyset er en form for elektromagnetisk stråling. lyset består av fotoner og fotoner er masseløse partikler som oppfører seg som bølger. Disse bølgene kan opptre med forskjellig bølgelende.



         

                  
                                  Lys fra en gass innholder bare noen få farger.

      
       
                                               hvitt lys innholder alle farger
bildet er funnet her

Av Sam.  
          

Jupiter

Jupiter er solsystemets største planet. Dette er en gasskjempe og er fylt med gass (nevnt tidligere på bloggen). I solsystemet ligger dem mellom Mars og Staturn, og er den mitterste planeten i somsystemet. Denne planeten er 318 ganger større enn Jorda. Planeten Jupiter har fått navnet sitt etter den romanske guden Jupiter.

Jupiter har en ganske liten kjernestein. og er omgitt av metallisk hydrogen, flytende hydrogen og hydrogengass. Jupiter består av rundt 86% hygrogen og rundt 14% helium om man ser utifra atomer. Den består også av noe som kalles ringer, som dere ser på bildet. Disse ringene er røyklingnende støvpartikkler som er fra meteornedslag. Jupiter har en diameter på 142700 km og en masse på 1,900e27 kg.

Tempraturen er -120 i gjennomsnitt på overflaten av denne planeten. Når Jupiter snurrer rundt roterer den nesten loddrett, og har en helling på bare 3,1 grader. For å komme seg rund sola bruker den 11,86 år. Avstanden fra Sola til Jupiter er i gjennomsnitt 778 millioner kilometer.

En video om jupiter kan du se her.

Fakta er hentet her.

Bildet er hentet her.

av hilde

Planeten Mars

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem, og Mars er den planeten i solsystemet som er mest lik jorda, og er den eneste planeten som det er akutelt for mennesker og besøke. Men forholdene der er likevel temmelig ekstreme. Mars har fått navnet sitt etter den romerske krigsguden, og har fått sitt kallenavn på grunn av sin farge. Den røde fargen på Mars skyldes det rødaktige støvet som dekker store deler av planeten. Dagen på Mars er omtrent like lang som her på jorden, men Mars året er 780 dager, og temperaturen varierer mellom pluss 20 til minus 120 grader. Mars er bare halvparten så stor som jorden.

Mars ferdenene i årene fremover er viktige, vi vil kanskje kunne få det endelige bevis på om det noengang har vært liv på Mars.

av caro

Teksten  er funnet her
Bildet er funnet her

Solsystemet

Solsystemet vårt består at åtte planeter: Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter, Staturn, Uranus og Neptun. Av alle de åtte planetene er Jupiter den største, men ingen er større enn sola. De indre planetene heter Merkur, Venus, Jorden og Mars og de består for det meste av stein og metall og kalles steinplanetene. De fire ytre planetene: Jupiter, Staturn, Uranus og Neptun som nesten bare består av helium og hydrogen. De ytre planetene er mye  større og tyngre enn de indre planetene og kalles ofte for gasskjempene. Mange tror at Pluto er en planet, men det regnes ikke som en av planetene i solsystemet. For lenge siden ble den regnet som en planet, men den regnes ikke som en planet lenger, fordi den er så liten. Det kalles en Dvergplanet. Pluto er ikke den eneste dverplaneten innenfor solsystemet. Det er fem spesielle objekter som kalles Ceres, Pluto, Haumea, Makemake og Eris i solsystemet. Disse regnes som dvergplaneter. I solsystemet finner man også kometer, kentaurer og damokloider er noen av dem. Kometer er ganske like på planeter, men veldig mye mindre

Før i tiden visste folk ikke mye om solsystemet, noen visste heller ikke om det. De fleste trodde det bare var små objekter som bevegde seg over himmelen. Ettervært begynte noen å forske på dette og fant ut at det ikke bare var små objekter, men planeter, astoider, kometer osv.

Solsystemet holder til i galaksen som heter melkeveien.

bildet er funnet her.

av hilde

Galakser - melkeveien

Melkeveien er vår galakse. En galakse er et system av stjerner som er bundet til hverandre av gravitasjonskrefter. Den galaksen vi er med i heter Melkeveien. Melkeveien inneholder omtrent 200 milliarder stjerner. I midten av galaksen er det en kjerne som lyser intenst. Ut fra denne kjernen snor det seg armer som gir galaksen spiralform når vi ser den ovenifra.

Diameteren i Melkeveien er omtrent 100 000 lysår, og den er 2000 lysår tykk. Solsystemet vårt er i en av spiralarmene. Avstanden fra sentrum i Melkeveien til sola er omtrent 26 000 lysår. Sola har en fart på ca. 220 km i sekundet i banen rundt senteret av Melkeveien.

Fordi det er støv i rommet mellom stjernene i Melkeveien, blir mye av det synlige lyset stoppet når vi ser langs skiven i galaksen.

Radiobølger og infrarød stråling som har gitt oss mye informasjon om hvordan Melkeveien er bygd opp.




bilde fant jeg her

av caro

Sola

Sola er den stjernen som er nærmest oss. Sola er en helt vanlig stjerne. I universet finnes det milliarder av stjerner som er omtrent lik den. De andre stjernene er så langt vekk at de ser ut som lysende punkter, mens sola viser seg som en kule på himmelen. Sola er nokså nær oss, og det gjør at forkserene kan studere den mer grundig enn noen annen stjerne. Det er ca. 150 millioner kilometer fra jorda til sola.

Sola er en kule av gass. Temperatuern på sola er så høy at det verken finnes væske eller faste stoffer der. På overflaten er temperautern ca. 6000 grader, og innover mot kjernen stiger temperaturen til mer enn 15 millioner grader.

Overflata til sola er stadig i forandring. Overflaten til solen forandrer seg hele tiden. Den beveger seg omtrent som overflata av en tykk, kokende suppe. I laget som sender ut lys, finnes det også områder der temperaturen er litt lavere enn omgivelsene. De ser derfor mørkere ut. Vi kaller disse områdene solflekker. Antallet solflekker endrer seg og har sitt maksimum med omtrent 11 års mellomrom.

Sola sender ut partikler. Disse partiklene kaller vi solvind. Partiklene er for det meste elektroner og protone, men det er også heliumkjerner og andre tyngre ioner. Solvinden varierer i styrke, og noen ganger er det krafitige utbrudd.

Energien sola sender ut, kommer fra det indre av sola. I det indre av sola er temperaturen så høy og trykket så stort at atomkjerner kan smelte sammen til nye, større kjerner. Vi kaller prossesen fusjon. Når atomkjerner fusjonerer vil massen til kjernen vi ender opp med, være litt mindre enn summen av massene til kjernen vi startet med. Sola har fusjonert hydrogen til helium på denne måten i mer en 4,5 milliarder år. Selv om sola hvert sekund bruker opp flere hundre milliarder hydrogenkjerner vil den fortsette på denne måten i 5 milliarder år til. 

Bilde er lånt her

av caro