Sola
Sola er den stjernen som er nærmest oss. Sola er en helt vanlig stjerne. I universet finnes det milliarder av stjerner som er omtrent lik den. De andre stjernene er så langt vekk at de ser ut som lysende punkter, mens sola viser seg som en kule på himmelen. Sola er nokså nær oss, og det gjør at forkserene kan studere den mer grundig enn noen annen stjerne. Det er ca. 150 millioner kilometer fra jorda til sola.
Sola er en kule av gass. Temperatuern på sola er så høy at det verken finnes væske eller faste stoffer der. På overflaten er temperautern ca. 6000 grader, og innover mot kjernen stiger temperaturen til mer enn 15 millioner grader.
Overflata til sola er stadig i forandring. Overflaten til solen forandrer seg hele tiden. Den beveger seg omtrent som overflata av en tykk, kokende suppe. I laget som sender ut lys, finnes det også områder der temperaturen er litt lavere enn omgivelsene. De ser derfor mørkere ut. Vi kaller disse områdene solflekker. Antallet solflekker endrer seg og har sitt maksimum med omtrent 11 års mellomrom.
Sola sender ut partikler. Disse partiklene kaller vi solvind. Partiklene er for det meste elektroner og protone, men det er også heliumkjerner og andre tyngre ioner. Solvinden varierer i styrke, og noen ganger er det krafitige utbrudd.
Sola er en kule av gass. Temperatuern på sola er så høy at det verken finnes væske eller faste stoffer der. På overflaten er temperautern ca. 6000 grader, og innover mot kjernen stiger temperaturen til mer enn 15 millioner grader.
Overflata til sola er stadig i forandring. Overflaten til solen forandrer seg hele tiden. Den beveger seg omtrent som overflata av en tykk, kokende suppe. I laget som sender ut lys, finnes det også områder der temperaturen er litt lavere enn omgivelsene. De ser derfor mørkere ut. Vi kaller disse områdene solflekker. Antallet solflekker endrer seg og har sitt maksimum med omtrent 11 års mellomrom.
Sola sender ut partikler. Disse partiklene kaller vi solvind. Partiklene er for det meste elektroner og protone, men det er også heliumkjerner og andre tyngre ioner. Solvinden varierer i styrke, og noen ganger er det krafitige utbrudd.
Energien sola sender ut, kommer fra det indre av sola. I det indre av sola er temperaturen så høy og trykket så stort at atomkjerner kan smelte sammen til nye, større kjerner. Vi kaller prossesen fusjon. Når atomkjerner fusjonerer vil massen til kjernen vi ender opp med, være litt mindre enn summen av massene til kjernen vi startet med. Sola har fusjonert hydrogen til helium på denne måten i mer en 4,5 milliarder år. Selv om sola hvert sekund bruker opp flere hundre milliarder hydrogenkjerner vil den fortsette på denne måten i 5 milliarder år til.
Bilde er lånt her
av caro
4 Kommentarer:
hva skjer om 5 millioner år? blir solen mørk da?
Jeg gruer meg.... :I
Oj, mye jeg ikke visste...
Men veldig bra skrevet og du kunne mye om sola!
Fint, Caroline! Bra med henvisning til hvor bildet er lånt.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden