Stjerner

                                             Stjerner 
Det nærmeste stjerne fra jordan man kan se er sol. Når vi ser opp på stjernerhimmelen, legger vi merke til at noen stjerner lyser sterkere enn andre.En stjerne lyser på grunn av at fusjion av atomkjerner i dens indre frigjør enorme mengder energi, som etterhvert ferdes gjennom stjernen og stråles ut i romme. Nesten alle grunnstoff tyngre enn hydrogen og helium er skapt i stjernens sentrum.



Stjerne har forskjellige farge, temperatur og størrelse. Stjerne som har overflatetemperatur på mindre enn omtrent 3500 k, ser rødt ut. Et temperaturen over ca. 10000 K, er fargen blå. Alle stjerner som har omtrent  temperaturen 6000 K på overflaten, slik som sol, ser gul ut.

Hvis sammentrekning forsetter etter at det er dannet en protostjerne, vil temperaturen kunne bli så høy at atomkjerne i det indre av gasskula vil begynne å smelte sammen, fusjonere. Da er det dannet en stjerne.

                              


En stjerne med stor masse kan enda som et svart Hull. Hvis massen til kjemestjerne er for stor til at den kan enda opp som en hvit dverg, vil stjernen dø som en supernova. Dette er en kraftig, kortvarig eksplosjon der enorm mengder energi og partikler sendes ut i verdenrommet.  Partiklene kan danne tåkeliknende skyer i verdensrommet. Supernovaer kan vi noen ganger se med det blotte øyet.

Resten etter supernovaen kan være en nøytronstjerne, som er en liten stjerne som nesten bare består av nøytroner. En nøytronstjerne kan være et par mil i diameter, men innholde mer masse enn hele solsystemet våret. sluttresultatet kan også ble et svart hull. Gravitasjonskraften rundt et svart hull er så stor at den vil trekke til seg og sluke alt som kommer for nær. Ikke engang vært lyset vil slippe ut fra et svart hull.

En stjerne med liten masse ender som en hvit dverg. Dersom massen til kjempestjerne er mindre enn 1,4 ganger massen til sola, vil kjempestjerne enda opp som hvit dverg. Dette er en stjerne som er på størrelse med jorda, men med svært stor tetthet . Under prosessen fra en kjempestjerne til en hvit dverg kan stjerne ha kvitt seg med noe av de ytre lagene, som den sender ut i verdensrommet. den hvite dvergen vil etter noen milliarder år ha blitt så avkjølt at den ikke lenger sender ut særlig stråling.

stjernes liv

Støv og gass samles pga. gravitasjionskregtene

               Protostjerne

brun dverg    =   hovedseriestjerne

rødt kjempe =  superkjempe

hvitdverg= supernova

Nøytronstjerne=  svart hull



av sa

Hvordan verdensrommet utforskes

Verdensrommet utforskes av flere romfartøyer, sånn som romsonder, romferger, romstasjoner, satellitter, raketter som er bemannet, rovere f.eks. Helt ærlig er jeg ikke helt sikker på hva alle disse romfartøyene er selv. Men jeg vet at ting utforskes ofte av mennesker i verdensrommet, ikke alltid. Satellitter har alltid kommunikasjon med jorda, og folkene her nede. Disse går i baner rundt himmellegemer. Romsonder er noe som skytes ut i verdensrommet, mot planeter, og finner fakta og samler data om dette. I verdensrommet utforskes det med måneraketter (sånn som Staturn V/Apollo). Disse brukes også til transport til romstasjonen Skylab.

Russland er en viktid romnasjon og Kina har blitt det med årene også.

bildet er hentet her
fakta er hentet her.

av hilde

Apollo 13 i 1970

En katastrofe rammer Apollo 13 da en oksygentank eksploderte, men takket være oppfinnsomhet hos astronautene og bakkemannskapene kunne astronautene vende trygt tilbake til Jorden etter å ha kretset rundt Månen.

Apollo 13 var en amerikansk ekspedisjon til månen, en del av Apollo-programmet. Oppskytningen fant sted den 11 april 1970 klokken 13:13 ved Kennedy Space center i Florida. Ekspedisjonen skulle være den tredje landingen på månen, men en eksplosjon i en av oksygentankene gjorde at månelandingen måtte avbrytes. I stedet måtte bakkemanskapene og astronautene lage improviserte løsninger for å overleve mens romfartøyet var på vei tilbake til jorden.

En hel verden fulgte med da romkapselen landet i Stillehavet den 17 april 1970 med astronautene i god behold.
av caro.

Tekst funnet her
Bilde funnet her

Romfergen Discovery

Discovery er en amerikansk romferige som er oppkalt etter HMS discovery. HMS discovery er et ship som James Cook utførte tredje oppdagelsesreise med. Denne romfergen hører til romfartsorganisasjonen NASA. Discovery er et av de elste skipene som hører til NASA og ble for første gang benyttet den 30. august i 1984, bare litt under 3 år etter det første ble sendt opp.
Discovery var det første som var med på å redde satelitter fra verdensrommet, den første kosmonauten i rommet og de hadde første oppskytning den 4. Juli


tekst er hentet her.
bilde er hentet her.

av hilde.

1967 - Karastrofen om Apollo 1

I januar i 1967 skjedde det en katastofe i Amerika, som gjorde at 3 astronauter mista livet. Det var et amrikansk romfartøy og på bakken begynte å brenne. Astronautene het Virgil I. Grissom, Edward H. White og Roger B. Chaffee.

Denne brannen startet i kommandoseksjonen, altså på toppen av romfartøyet, og denne heldelsen skjedde på grunn av en elektrisk kortslutning og de tente på flere andre ting. Dette spredde seg veldig fort fordi det var veldig mye oksygen, ifølge NASA.

Etter denne hendelsen har de sikret rakketter og ikke brukt like mye brennende matriale.

tekst er hentet her.

bilde er hentet her.

av hilde

Årsak til årstider

Vi vet at jorda beveger seg rundt sola, og at den roterer rundt en akse. Denne bevegelsen er årsaken til at årstidene skifter, og at vi har natt og dag. Årtidene skyldes nemlig at jorda står på skrå. Jorda roterer rundt seg selv omkring en akse som går gjennom nord og sørpolen av jorda. Den bruker ett døgn på å dreie en gang rundt aksen. Aksen står på skrå i forhold til det planet jorda beveger seg i rundt sola, og peker alltid i samme retning. Rotasjonen rundt aksen gjennom polene er den grunnen til at vi har natt og dag.

Om sommeren peker jordasken mot sola. Da står sola høyt på himmelen, og strålene faller mye rettere inn på overflaten. Sola overfører mr energi til overflaten, og temperaturen blir høyere.

Den dagen da sola sola står lavest på himmelen midt på dagen, kaller vi vintersolverv. Vi kaller den dagen sola stør høyest på himmelen for sommersolverv. Midt mellom vinter og sommersolverv er det jevndøgn. Om våren kaller vi den dagen for vårjevndøgn og om høsten kaller vi den høstjevndøgn.

Variasjonen i avstanden mellom jorda og sola har svært lite og si for variasjonen i årstider.

av caro

Bildet funnet her

Og her

Det store smellet - the big bang

For en del år tilbake var det en forsker som fant ut at planetene bevegde seg vekk fra hverandre, og at de bevegde seg fortere når de var lenger borte. Det betyr bare at universet utvider seg, som betyr det blir større. Iallefall, the big bang var et stort smell som gjorde at alt ble til, noe vi kaller the big bang-teorien. Før var alt samlet på et bitte lite sted, som hadde veldig høy tempratur, før det begynte å spre seg utover. Ettersom universet har utvidet seg så mye som det har idag, har vi fått stjerner, galakser, atomer og molekyler. Fram til idag har dette tatt rundt 13,5 miliarder år.

Mange forskere har studert dette med at universet utvider seg, men ingen vet helt sikkert om det kommer til å fortsette. Det er godt mulig at alt dette kommer til å trekke seg sammen igjen en dag om veldig lenge til, som da vil bli kalt the big chunch altså det store kjæsje.

fakta er hentet fra naturfagsboka vår "Eureka 8"
bilder er hentet her og her.