Stjerner
Stjerner
Det nærmeste stjerne fra jordan man kan se er sol. Når vi ser opp på stjernerhimmelen, legger vi merke til at noen stjerner lyser sterkere enn andre.En stjerne lyser på grunn av at fusjion av atomkjerner i dens indre frigjør enorme mengder energi, som etterhvert ferdes gjennom stjernen og stråles ut i romme. Nesten alle grunnstoff tyngre enn hydrogen og helium er skapt i stjernens sentrum.
Stjerne har forskjellige farge, temperatur og størrelse. Stjerne som har overflatetemperatur på mindre enn omtrent 3500 k, ser rødt ut. Et temperaturen over ca. 10000 K, er fargen blå. Alle stjerner som har omtrent temperaturen 6000 K på overflaten, slik som sol, ser gul ut.
Hvis sammentrekning forsetter etter at det er dannet en protostjerne, vil temperaturen kunne bli så høy at atomkjerne i det indre av gasskula vil begynne å smelte sammen, fusjonere. Da er det dannet en stjerne.
En stjerne med stor masse kan enda som et svart Hull. Hvis massen til kjemestjerne er for stor til at den kan enda opp som en hvit dverg, vil stjernen dø som en supernova. Dette er en kraftig, kortvarig eksplosjon der enorm mengder energi og partikler sendes ut i verdenrommet. Partiklene kan danne tåkeliknende skyer i verdensrommet. Supernovaer kan vi noen ganger se med det blotte øyet.
Resten etter supernovaen kan være en nøytronstjerne, som er en liten stjerne som nesten bare består av nøytroner. En nøytronstjerne kan være et par mil i diameter, men innholde mer masse enn hele solsystemet våret. sluttresultatet kan også ble et svart hull. Gravitasjonskraften rundt et svart hull er så stor at den vil trekke til seg og sluke alt som kommer for nær. Ikke engang vært lyset vil slippe ut fra et svart hull.
En stjerne med liten masse ender som en hvit dverg. Dersom massen til kjempestjerne er mindre enn 1,4 ganger massen til sola, vil kjempestjerne enda opp som hvit dverg. Dette er en stjerne som er på størrelse med jorda, men med svært stor tetthet . Under prosessen fra en kjempestjerne til en hvit dverg kan stjerne ha kvitt seg med noe av de ytre lagene, som den sender ut i verdensrommet. den hvite dvergen vil etter noen milliarder år ha blitt så avkjølt at den ikke lenger sender ut særlig stråling.
Støv og gass samles pga. gravitasjionskregtene
Protostjerne
brun dverg = hovedseriestjerne
rødt kjempe = superkjempe
hvitdverg= supernova
Nøytronstjerne= svart hull
av sa
Det nærmeste stjerne fra jordan man kan se er sol. Når vi ser opp på stjernerhimmelen, legger vi merke til at noen stjerner lyser sterkere enn andre.En stjerne lyser på grunn av at fusjion av atomkjerner i dens indre frigjør enorme mengder energi, som etterhvert ferdes gjennom stjernen og stråles ut i romme. Nesten alle grunnstoff tyngre enn hydrogen og helium er skapt i stjernens sentrum.
Stjerne har forskjellige farge, temperatur og størrelse. Stjerne som har overflatetemperatur på mindre enn omtrent 3500 k, ser rødt ut. Et temperaturen over ca. 10000 K, er fargen blå. Alle stjerner som har omtrent temperaturen 6000 K på overflaten, slik som sol, ser gul ut.
En stjerne med stor masse kan enda som et svart Hull. Hvis massen til kjemestjerne er for stor til at den kan enda opp som en hvit dverg, vil stjernen dø som en supernova. Dette er en kraftig, kortvarig eksplosjon der enorm mengder energi og partikler sendes ut i verdenrommet. Partiklene kan danne tåkeliknende skyer i verdensrommet. Supernovaer kan vi noen ganger se med det blotte øyet.
stjernes liv
Støv og gass samles pga. gravitasjionskregtene
Protostjerne
brun dverg = hovedseriestjerne
rødt kjempe = superkjempe
hvitdverg= supernova
Nøytronstjerne= svart hull
av sa